jeg trodde lenge at pust bare var pust

Hvis noen hadde spurt meg for ti år siden om jeg skulle gjøre spesifikke pusteøvelser, hadde jeg sannsynligvis svart:

««Det er jo noe kroppen gjør av seg selv.»»

Det er faktisk det samme jeg ofte hører når jeg skal undervise en pusteøvelse.

Og ja, det stemmer. Kroppen puster av seg selv, akkurat som hjertet slår av seg selv, og andre organer jobber uten at vi legger merke til det. Det er det autonome nervesystemet som styrer dette.

Bortsett fra pusten.

Pusten er ganske unik. Vi trenger ikke styre den, men vi kan også velge å styre den.

Det var først høsten for noen år siden, da jeg var utmattet, at jeg begynte å legge merke til pusten min. Den var veldig stille, nesten som om den ikke beveget seg ordentlig i kroppen. Noen ganger føltes den også tung.

På den tiden var trening utmattende. Til og med en rolig tur var slitsom. Å stå opp om morgenen etter ni timer søvn føltes nesten umulig. Livet var rett og slett blytungt.

Året før hadde jeg tatt en yogautdanning i Italia, hvor en stor del av undervisningen handlet om pusteøvelser fra den yogiske tradisjonen, det som kalles pranayama. Frem til da hadde jeg egentlig bare tenkt på pust i forbindelse med dans, trening og yoga, hvor pusten flyter sammen med bevegelsen.

En dag lå jeg på sofaen, og plutselig ble jeg mer bevisst på pusten min enn jeg noen gang hadde vært.

Den dagen kjente jeg at jeg faktisk kunne påvirke pusten direkte. Og da skjedde det også noe med energien min.

Det var da pustereisen startet.

Det var akkurat som om kroppen sa:

««Endelig fikk jeg puste igjen.»»

Siden 2022 har jeg blitt så bevisst på pusten min at jeg kan sitte foran skjermen og plutselig oppdage at jeg holder pusten.

Jo mer jeg har studert pusten, desto mer fascinert har jeg blitt. Kroppen vår er utrolig intelligent. Den prøver hele tiden å beskytte oss.

Hvis livet går fort, begynner kroppen å puste fortere.

Hvis vi lever med stress over lang tid, tilpasser pusten seg det også.

Hvis vi sitter mye stille, følger pusten etter.

Er vi lei oss og gråter, hulker vi.

Kroppen gjør egentlig akkurat det den tror den må gjøre for å hjelpe oss.

Men vi mennesker må ofte bli bevisste før vi kan forstå. Kanskje er det derfor jeg elsker å undervise, også i pust.

Ett bevisst pust av og til kan være nok til å minne kroppen på noe den egentlig aldri har glemt.

Vi trenger ikke gå rundt og tenke på pusten hele tiden. Men vi kan minne kroppen på hvordan det føles å være trygg innenfra, i stedet for konstant påskrudd utenfra.

Vi puster rundt 25 000 ganger i løpet av et døgn.

Det er 25 000 muligheter det!

Kanskje det er lurt å være nysgjerrig på bare ett av de pustene i løpet av dagen? Det er jeg overbevist om.

Først starter det med ett. Så blir det sakte, men sikkert flere.

Og etter hvert er det disse pustene som blir vanene våre.

For meg handler pust ikke lenger om teknikk, slik det gjorde i starten.

Det handler om relasjonen vi har til kroppen.

For pusten påvirker så mye: energien vår, søvnen, spenninger i kroppen, fordøyelsen, hjertet — og kanskje tydeligst av alt, selve måten vi puster på.

Kroppen er skapt til å fungere optimalt, men noen ganger trenger den en liten påminnelse.

Kanskje er det derfor jeg stadig vender tilbake til pusten.

Den er alltid med meg. Den koster nesten ingen energi.

Og når vi retter oppmerksomheten mot pusten, begynner også kroppen å bevege seg. Det elsker jeg, for vi trenger bevegelse.

En liten pusteøvelse

Ikke prøv å puste perfekt.

Bare vær nysgjerrig på hvordan det føles.

Kanskje kjenner du litt mer ro. Kanskje ingenting.

Begge deler er helt greit.

Det viktigste er at du stoppet opp et lite øyeblikk og lyttet til kroppen.

For meg har pust blitt verdens enkleste og kanskje viktigste verktøy når nervesystemet havner i kamp, flukt eller frys, eller når jeg ønsker litt ekstra omsorg.

Takk, pusten.

Varm hilsen, Malin R. Olsen